Makroplast ved Norsjø, Telemark : Kartlegging og kategorisering av makroplast langs utvalgte strandlinjer ved ferskvann basert på Guideline for Monitoring Marine Litter on the Beaches in the OSPAR Maritime Area.

Studier viser at 60-80% av all marin forsøpling stammer fra kilder på land. Det antas at vassdragene spiller en viktig rolle i transport av plast, men dagens kunnskap om dette er svært begrenset. For å forhindre at plastavfall havner i naturen må man kjenne til kildene til forsøplingen, slik at målrettede tiltak kan iverksettes. For å få kommunene til å ta stilling til dette, er det viktig med dokumentasjon og konkrete fakta. Denne oppgaven tar for seg plastforsøpling ved innsjøen Norsjø i Telemark, med formål om å dokumentere mengde og type plastavfall, og studere mulige kilder til forsøplingen. Eventuelle variasjoner i avfallstrømmen knyttet til turistsesong og flom ble også registrert. Målet er at oppgaven kan bidra til å øke fokus på forsøpling i ferskvann hos kommunene rundt Norsjø, og danne et grunnlag for videre forebyggende arbeid og kartlegginger. Prosjektet ble utført i samarbeid med Vannområde Midtre-Telemark. Feltarbeidet ble utført på seks lokaliteter i den nordlige delen av Norsjø i perioden mai – desember 2016. I tillegg til de ordinære kartleggingsområdene ble det også samlet inn plast ved to vannkraftstasjoner, Skotfoss og Klosterfoss. Kartleggingen tok utgangspunkt i Guideline for Monitoring Marine Litter on the Beaches in the OSPAR Maritime Area, som er en etablert metode for innsamling og kategorisering av avfall i marine miljø. Kartleggingsområdene ble nullstilt, det vil si ryddet for gammelt plastavfall. Deretter ble ny tilførsel av plastavfall samlet inn tre ganger i løpet av perioden juni – desember 2016. Plasten ble deretter kategorisert etter bruksområde ved hjelp av OSPAR Marine Litter Monitoring Survey Form. Norner AS (finansiert av Plastreturs Miljøprosjekt) utførte FTIR-screeninganalyser av plastprøver samlet ved Norsjø, og Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA) utførte en analyse på innhold av miljøgifter i en av de samme prøvene. Plastprøvene besto av ekspandert polystyren og polyuretan-skum. Plasten inneholdt ikke signifikante mengder av miljøgifter. Totalt ble det registrert 1777 biter med plast langs Norsjø. Dette utgjorde tilsammen 112,7 kg, og fordelte seg på 64 ulike kategorier. De mest representerte kategoriene (målt i antall objekter) var «Plastbiter 2,5-50 cm» (19,1%), «Isopor < 50 cm» (17,7%), «Potetgull/godteriemballasje» (7,8%) og «plastbiter 0-2,5 cm» (7,3%). Mye av dette er avfall som er vanskelig å koble til en konkret kilde. Målt i vekt utgjorde landbruksrelatert avfall 24 % av den totale plastmengden, og er derfor en viktig kilde. Basert på plastens plassering i prøveflatene under nullstillingen, er det sannsynlig at flom er en viktig faktor i transport av avfall til strandlinjene rundt Norsjø. Høsten 2016 ble svært tørr, og det ble registrert lite nytt avfall i denne perioden. Enkelte kartleggingsområder hadde en stor andel av eldre plastobjekter (opptil 40 år gamle). Resultater fra kartleggingen ved Norsjø ble presentert i forbindelse med deltagelse i et førpilotprosjekt under ledelse av Clean Europe Network i 2016. Først på workshop på Norsjø Hotell i Sauherad og senere ved EU-kommisjonen i Paris for de øvrige samarbeidspartnerne i prosjektet. Målet med før-pilotprosjektet var å teste ut et nytt verktøy for identifikasjon av kilder til forsøpling i vassdrag. Plastforsøplingen ved Norsjø består delvis av gamle synder, og delvis av ny tilførsel. Derfor anbefales det en todelt tilnærming til problemet. Det bør utføres en opprydding av allerede eksisterende avfall, samtidig som det bør iverksettes forebyggende tiltak for å forhindre at nytt avfall når vassdraget. Videre kartlegging av vassdraget anbefales for å få en bedre oversikt over de viktigste kildene.