Nanoplastics - A Potential Threat To Human Health?

Den økende bruken av nanomaterialer i alt fra forbruksprodukter til medisiner har ført til en økende offentlig interesse for hvilke følger eksponeringen kan ha for mennesker og helse. Det å forstå hvilke inflammatoriske egenskaper disse nye materialene har, er både et viktig steg i utviklingen av nanomedisiner og for å hindre negative helseeekter fra avfallsprodukter i nanostørrelse. Denne oppgaven brukes en ex vivo menneskelig fullblodmodell til å kartlegge inflammatoriske responser indusert av polyvinylklorid (PVC) nanoplast og to potensielle nanomedisiner. Fordelen med fullblodmodellen er at den gir en unik mulighet til å studere de medfødte immunresponsene i en kompleks modell der alle blodcellene og de molekylære prosessene og kaskadene kan kommunisere med hverandre slik de gjør in vivo. Inflammasjonsresponser indusert av PVC nanoplast har ikke blitt undersøkt tidligere i en fullblodmodell. Nanoplasten aktiverte komplementsystemet og induserte produksjon av de proinflammatoriske cytokinene IL-1beta, IL-6, IL-8 og TNF-alfa. Ved å anvende komplementhemmeren Compstatin (Cp40) som hemmer på C3-nivå, ble det påvist at cytokinproduksjonen er sterkt avhengig av komplementaktiveringen. Resultatene viser også en tydelig doserespons i tillegg til at det ble påvist høy dødelighet i monocytter i blodet. Den sterke aktiveringen av proinflammatoriske responser og den høye dødeligheten hos monocytter gjør at man kan konkludere med at PVC nanoplast potensielt kan være helseskadelig ved eksponering i blod. Nanogelene aktiverte ikke komplement eller induserte produksjon av cytokiner. Celleviabiliteten ble også opprettholdt etter fire timers eksponering. Videre undersøkelser av biokompatibilitet bør gjøres for å utvikle disse partiklene videre som potensiell nanomedisin.