Mikroplastfibre i det marine miljø: Nedbrytning og utslipp av additiver som følge av UV-eksponering.

De siste 50 årene har interessen for forskningen på mikroplast økt kraftig. Mengden mikroplast i havene øker stadig i takt med økt forbruk av plastprodukter. Et opphav til forurensing av mikroplast i havene er produksjon og bruk av syntetiske tekstiler. Det er viktig å opparbeide kunnskap om hvordan denne plasten påvirker miljøet, og hvordan miljøet påvirker den tilbake. Dette prosjektet er en del av SINTEFs forskningsarbeid i prosjektet «Arctic Fibre», som undersøker nettopp dette. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke hvordan UV-stråling fra sollys bidrar til degraderingen av mikrofibre av polyester (PES), polyamid (PA) og semi-syntetisk ull i sjøvann. Det blir sett på både synlig degradering i form av endring på fiberoverflaten, og ikke-synlig degradering i form av utslipp av degraderingsprodukter og tilsetningsstoffer. Fibre av PES, PA og ull ble kuttet til mikrofiberstørrelser og plassert i sjøvann i et UV-eksponeringskammer. Vannprøver og fiberprøver ble tatt ut etter 14, 28 og 56 dager. Fibre ble undersøkt med et elektronmikroskop (SEM, "Scanning Electron Microscope") for å se på fysiske endringer på fibrenes overflate. Resultatene ble sammenlignet med kontrollprøver som ikke var UV-eksponerte. Vannprøver ble ekstrahert og analysert med gasskromatografi koblet til massespektrometri (GC-MS) for å identifisere utslipp av både degraderingsprodukter og tilsetningsstoffer fra fibrene ut i sjøvannet. SEM-analyser viste poredannelse på overflaten av PES- og PA-fibre, mens ullfibrene viste nedslitt ytre skjellstruktur og tendens til fragmentering. Fra GC-MS-analysen ble det detektert en rekke sannsynlige degraderingsprodukter og tilsetningsstoffer fra fibrene. Fra PES ble det blant annet funnet benzosyre og flere lignende forbindelser som mulige degraderingsprodukter, og tilsetningsstoffet ftalid, et lakton som brukes som anti-oksidant. Fra PA ble kaprolaktam identifisert, som er startproduktet i produksjonen av PA, samt aluminiumsforbindelser som er mulige tilsetningsstoffer. Ekstrakter fra ull-fibrene viste et innhold av flere svovelforbindelser som kan komme fra nedbryting av ullfibrenes aminosyre cystein. I tillegg ble det funnet kaprolaktam og benzosyre, som kan komme av at ullfibrene er overflatebehandlet med et blandet polymerlag av PA og PES. Tilsetningsstoffet benzofenon, som er et UV-stabiliserende tilsetningsstoff, ble identifisert i ekstrakter fra alle fibertypene. Dette prosjektet kom frem til at UV-stråling fører til degradering av mikroplastfibre. SEM-analyser viste degraderingstegn på fiberoverflaten, mens GC-MS-analyser viste utslipp av degraderingsprodukter og tilsetningsstoffer fra fibrene ut i sjøvannet.